Hervey Bay

Fra Brisbane gikk turen mot Hervey Bay, som er utganspunktet for turer til Fraser Island. Det var en 5 timer lang tur med Greyhound. På et av stoppene fikk jeg se kenguru for andre gang...

I Hervey Bay bodde jeg på det beste YHA til nå. Veldig koselig med små hytter, egen restaurant og svømmebasseng. 

Etter å ha blitt godt vant med lange flotte strender på gullkysten, kom strendene i Hervey bay som en liten skuffelse. Den jeg fant første dagen, var full av skjell og hadde en liten mangroveskog i ene enden, som jeg tenkte var full av krokodiller... Istedenfor kom det masse hundeeiere utover ettermiddagen og en av dem var så frekk at han kom bort og hilste på meg. Et stort beist. Hunden altså. Ikke eierne. 

Fant allikevel en plass med fin utsikt å slenge meg ned. 

Andre dagen gikk jeg i andre retningen, da jeg hadde hørt at de skulle ha bedre strender den veien. Men den gang ei. De så jo ut som rene gjørmehullene...

Maurestranda

Fant endelig en liten lomme med sand som jeg litt tvilende la meg nedpå. Men to minutter etterpå var jeg  på bena igjen. De små svarte maurene som jeg hadde sett kravlende rundt forbi som jeg trodde var sukkermaur, var Renatebitende maur.

Så jakten fortsatte, men jeg hadde helst gitt opp da jeg stoppet en lokal jente som gikk forbi, og hun sa at joda, bare litt lengre bort hadde de noen kjempeflotte strender. Så jeg fortsatte med fornyet mot. Stranda hun pekte mot vil jeg ikke akkurat kalt for nydelig. Den var jo steinhard og våt for det meste. Helt øverst hadde en traktor kjørt over med et eller annet redskap for å løse opp den hardpakkede sanden. Så etter en ti minutters vandring fant jeg endelig en likelig plass å slå seg ned. Sola skein og det var varmt. Men over Fraser Island i det fjerne var det mørke regnskyer. Ei lokal dame sa at det var der de vanligvis fikk regnet fra. Så jeg ventet i spenning. Men heldigvis drev skyene etterhvert innover i landet. Fikk høre senere at det hadde haglet over øya.

 

En kilometer lang pir med masse fiskere. Spurte en av de om de svære blå manetene jeg hadde sett på stranda og som en kunne se tusenvis av i sjøen fra piren. Men de var visst ufarlige sa han. 

Ufarlig blå manet

O sole mio...